Vennskap på prøve ved pokerbordet: Striden mellom Abby Merk og Susan

Hånden som fikk Abby ut av balanse

Kontroversen begynte med en hånd på Lodge Live Stream.

Situasjonen før floppen var som følger:

• CO: Virginia Mouse satt med $1,6K og 3-bettet til $150 med A8o
• UTG: Susan hadde $1,5K og synte med 66
• HJ: Abby Merk satt med $824 og valgte å gå all-in med A5s

Virginia brukte litt tid før hun kastet hånden.

Susan valgte derimot en annen linje. Hun spurte Abby: «You want action?»

Abby svarte: «Not really», før hun begynte å le nervøst.

Susan tolket reaksjonen på sin egen måte. Etter en kort tenkepause endte hun med å syne all-in.

Det var tydelig at Abby ikke likte avgjørelsen. Hun sa til Susan:

«Jeg synes det synet føles veldig rart, skal jeg være ærlig. Jeg trodde du kom til å folde når du spurte om jeg ville ha action eller ikke …»

Susan beklaget, men det gjorde lite for å lette stemningen. Abby var allerede tydelig på tilt og svarte irritert:

«Det går fint. Jeg mener, to ganger, antar jeg, men … jeg er bare f*cking dårligere.»

Til slutt tapte Abby begge runoutene. Synlig misfornøyd valgte hun deretter å gjøre den minste mulige rebuyen: $60.

Mange i pokermiljøet reagerte kraftig på Abbys oppførsel og slet med å forstå hvorfor hun tok situasjonen så personlig. Noen mente Merk allerede var på tilt før all-in-hånden. Andre spekulerte i om hun følte seg berettiget til en fold, eller rett og slett hadde lest både motstanderne og situasjonen feil og deretter lot frustrasjonen gå utover andre.

Abbys forklaring gjorde debatten enda større

Senere forklarte Abby selv hendelsen på Instagram.

Hun beskrev forholdet til Susan som mer enn bare et tilfeldig bekjentskap ved pokerbordet:

«Susan og jeg har spilt sammen lenge nå og hatt mange hyggelige samtaler ved bordet. Men mer enn det trodde jeg faktisk at vi var venner, eller i hvert fall nærmere venner enn hun kanskje oppfattet oss som.»

Deretter gikk hun gjennom selve hånden:

«Vi spiller denne hånden hvor jeg raiser A5 i ruter, Virginia 3-better meg, og Susan syner. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke kan så mye om pokerstrategi, men jeg vet i hvert fall at et 4-bet-bløff med A5 suited ville sett ganske kult ut.»

Planen var enkel: få begge motstanderne til å folde.

«Så jeg går all-in for $800 og håper begge folder. Når Virginia folder, blir jeg lettet, for nå er Susan den eneste som er igjen.»

Det var først da Susan stilte spørsmålet som skulle bli sentralt i hele kontroversen.

«Etter at hun har tenkt en stund, sier hun: ‘I have a few questions.’ På dette tidspunktet går ansiktsuttrykket mitt fra ‘try hard’ til ‘friendly’. Så spør hun: ‘You want action?’»

Ifølge Abby var det her hun sluttet å tenke på situasjonen som en ren pokerbeslutning.

«På dette tidspunktet tenker jeg igjen i FRIEND mode og føler at hun helt åpent spør meg hva jeg ønsker at hun skal gjøre – altså at hvis jeg sier ‘nei’, så folder hun, og hvis jeg sier ‘ja’, så syner hun.»

Hun innrømmet samtidig at denne tankegangen høres merkelig ut i en konkurransesituasjon.

«Selvfølgelig høres dette litt latterlig ut i en konkurransesammenheng, men mellom venner i et vennskapelig game er dette veldig vanlig. Derfor sier jeg helt åpent til Susan: ‘Not really’ – fordi jeg tror hun kommer til å folde. Men så syner hun!»

Da Susan faktisk synte, forsto Abby at hun hadde tolket hele situasjonen feil.

«Da skjønner jeg at jeg har feilvurdert situasjonen fullstendig. Jeg var ikke fornøyd med det, men la meg være tydelig: Jeg mener ikke at Susan teknisk sett gjorde noe galt. Vi bestemmer oss for å kjøre den to ganger, og jeg forbedrer meg ikke på noen av runoutene, noe som egentlig bare betyr at Susan lowkey owned my ass i dag.»

Hun forklarte også den følelsesmessige reaksjonen etter hånden:

«I øyeblikket skal jeg være ærlig: Jeg var på tilt. Jeg er et menneske med følelser rundt hånden, men vi er også på en livestream hvor nit game pågår, og vi har allerede hatt én person som forlot streamen uten å betale nit tax.»

Det var også grunnen til den svært lille rebuyen:

«Fordi jeg ikke vil risikere mye penger i denne mentale tilstanden, kjøper jeg meg inn igjen for $60. Senere har jeg veldig mye flaks, så i stedet for å være langt nede for sessionen ender jeg faktisk dagen omtrent $50 i minus eller noe sånt.»

For Abby var imidlertid resultatet mindre viktig enn å rydde opp med Susan.

«Det var likevel mindre viktig for meg enn å løse situasjonen med Susan. Så med en gang kameraene var slått av etter streamen, snakket Susan og jeg privat og ordnet opp i hele greia. Vi gjorde begge klart at det ikke finnes noen vonde følelser mellom oss, for tross alt: THAT’S POKER, PHIL!!!»

For enkelte spillere virket forklaringen forståelig. Xuan Liu beskrev blant annet Abby som «too innocent for poker».

Andre reagerte langt sterkere på delen der Merk hevdet at det i et «friendly game» er vanlig at venner tar hensyn til hverandre ved bordet.

Marle Spragg oppsummerte kritikken svært direkte:

«Så du forventer at folk du er venn med skal soft playe deg.»

Kommentaren fikk betydelig støtte i pokermiljøet, og det er nettopp kjernen i denne delen av debatten.

Derfor bør man ikke forvente soft play fra en venn

Poker er mer enn bare en konkurranse om å vinne en hånd. Hvor mye en spiller tjener over tid, avhenger i stor grad av hvor effektivt vedkommende klarer å utnytte motstandernes feil og svakheter.

Derfor står collusion – også i den mildere formen «soft play» – i direkte konflikt med selve konkurransegrunnlaget i spillet. Dersom alle begynte å ta hensyn til vennskap ved bordet, ville dynamikken raskt bli ødelagt, og spillet kunne i praksis bli mindre lønnsomt for alle involverte.

Problemet blir enda større når situasjonen oppstår i offentligheten, for eksempel i et streamet cashgame.

Se for deg en ny spiller som åpner streamen med Abby og Susan fordi vedkommende vurderer å satse mer seriøst på poker. Det vedkommende ser, er ikke bare en innholdsskaper som reagerer følelsesmessig på et syn, men også en forklaring om at venner i visse games normalt forventes å gå lettere på hverandre.

Det sender et vanskelig signal.

Soft play mellom venner kan gjøre poker mindre attraktivt for nye spillere fordi det svekker opplevelsen av like vilkår. Når Abbys forklaringer i tillegg fortsetter å sirkulere på nettet, kan enkelte potensielle spillere begynne å frykte at vennegjenger som sitter ved samme bord samarbeider – og at en nykommer dermed ikke har reelle muligheter til å konkurrere på lik linje.

Det Susan gjorde riktig ved bordet

Ser man bort fra spørsmålet om Abby forventet soft play eller ikke, leverte Susan samtidig et godt eksempel på hvordan informasjon fra en motstander kan brukes i en faktisk pokerbeslutning.

På streamen følger hun Abby nøye. Fordi de kjenner hverandre fra før, fanger Susan opp tegn på svakhet.

Hun stiller ett enkelt spørsmål om hvorvidt Abby ønsker action. Svaret – sammen med Abbys reaksjon – gir Susan ny informasjon. Hun konkluderer med at 66 sannsynligvis står langt bedre mot Abbys range enn situasjonen først kunne tyde på, og velger derfor å ta sjansen.

Det bemerkelsesverdige er at hun heller ikke lar Abbys reaksjon etterpå påvirke henne.

Susan lar seg ikke trekke inn i tilten, og hun aksepterer heller ikke følelsen av skyld for å ha tatt en beslutning hun mente var riktig.

I etterkant kommenterte hun også hendelsen og understreket at spillets integritet måtte veie tyngre enn vennskapelig samspill rundt bordet.

Så hva kan pokerspillere ta med seg fra hele episoden?

Hold vennskap og fair play adskilt ved pokerbordet. Og når en korrekt beslutning utløser tilt hos en annen spiller, bør ikke deres følelsesmessige reaksjon få deg til å føle skyld for å ha spilt hånden slik du mente var riktig.