Jason Koon innlemmet i Poker Hall of Fame i 2026 – men hvorfor ble han den eneste?

Hvordan ble Jason Koon det nyeste medlemmet av Poker Hall of Fame?

Reglene åpnet for at opptil seks spillere kunne bli innlemmet i Poker Hall of Fame i 2026. Likevel endte avstemningen med at bare én av de åtte finalistene fikk plass.

Jason Koon mottok 22 stemmer fra de 33 nåværende Hall of Fame-medlemmene. Hver velger kunne gi stemme til opptil fire forskjellige finalister, men til slutt gikk to tredjedeler av stemmene til Koon – nok til at han ble årets eneste nye medlem.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at bare 100 av totalt 132 tilgjengelige stemmer faktisk ble brukt. Enkelte Hall of Fame-medlemmer valgte å stemme kun på Jason Koon. Phil Ivey var blant dem som gjorde nettopp det.

Resultatet ble at Koon endte fire stemmer foran Scott Seiver på andreplass. Mellom de øvrige spillerne i topp fire var det samtidig bare to stemmers forskjell fra plassering til plassering.

Er Jason Koon den ideelle Hall of Fame-kandidaten?

Koon selv ble svært overrasket da han fikk vite at han hadde vunnet avstemningen, ikke minst fordi finalistfeltet i 2026 var så sterkt. Etter å ha mottatt trofeet som det nyeste medlemmet av Poker Hall of Fame delte han sine tanker på Twitter:

Jason Koon

I går ble jeg medlem av Poker Hall of Fame. Flere av spillerne på årets liste er helter for meg, og de fortjener denne plassen like mye som jeg gjør. Jeg er sikker på at deres dag kommer snart. Da jeg fant poker, var jeg umiddelbart og for alltid hektet. Det ble veien min til uavhengighet, læreren min i hvordan man håndterer nederlag og, viktigst av alt, måten jeg ble kjent med en stor del av menneskene som har gitt meg de beste relasjonene i livet mitt. Poker er min store lidenskap i livet. Jeg har virkelig gitt spillet alt jeg har. Jeg er glad i dere. Takk.

At Koon vant, kom likevel ikke som noen stor overraskelse i pokermiljøet. Det finnes flere solide grunner til det.

For det første har Jason et eksepsjonelt godt omdømme. Han har aldri vært involvert i større skandaler, og pokerresultatene hans har aldri blitt knyttet til uregelmessigheter. Ingen backer har offentlig rettet krav eller anklager mot ham. Selv hans eneste nevneverdige personlige konflikt med en annen spiller kom da Koon på en respektfull måte kritiserte Dan Smith for upassende oppførsel under Triton i 2023.

For det andre er Koons meritter per august 2026 enorme. Han har $77M i live-inntekter, i tillegg til en resultatliste få andre kan matche:

• Rekordholder med flest Triton-titler gjennom tidene. Koon har vunnet 12 turneringer i serien, mens de nærmeste utfordrerne står med 7 seire hver.
• Tre PGT-titler fra 2021 og 2022.
• Tre WPT-titler fra 2016, 2017 og 2018.
• To WSOP-bracelets fra 2021 og 2025.
• To EPT-titler fra 2015 og 2026.
• To PCA-titler fra 2017 og 2018.
• Poker Masters-titler både online og live, fra henholdsvis 2020 og 2022.

I tillegg kommer et stort antall finalebord i noen av verdens største pokerturneringer.

Det tredje argumentet er erfaringen. Jason Koon har spilt poker fast i nesten 20 år, og store deler av karrieren har vært viet til live high stakes og super high stakes. Han er en gjenganger i de største spillene, og ved TV-bordene har han konsekvent vært kjent for profesjonell opptreden og respekt for motstanderne.

Sett opp mot kriteriene for Poker Hall of Fame fremstår Koon derfor som nærmest skoleeksempelet på en kvalifisert kandidat. Han har riktig alder, stor respekt blant kollegene, lang erfaring fra de høyeste nivåene og vedvarende resultater. Samtidig har hans faste tilstedeværelse i de største spillene bidratt til å forme standarden andre toppspillere må måle seg mot. At han fortsetter å vinne år etter år, understreker også hvor godt karrieren hans har tålt tidens test.

Koon fortjente plassen – men hvorfor kom ingen andre inn?

Det spørsmålet stilles ikke bare av fans og pokerjournalister. Flere medlemmer av Poker Hall of Fame har også uttrykt undring over utfallet.

Problemet er ikke at Koon mangler kvalifikasjoner. Snarere tvert imot. Kritikken går på at flere av de andre finalistene hadde mange av de samme kvalitetene, men likevel ikke ble innlemmet.

Phil Hellmuth tok offentlig til orde for at systemet for å velge nye medlemmer må endres. Etter hans syn burde minst tre andre spillere ha blitt valgt inn sammen med Koon i 2026:

Phil Hellmuth

Jeg ringte Shaun Deeb i dag og fortalte ham at han fortjener å komme inn. Han påpekte at 42 (32?) stemmer ikke ble brukt, og det er et problem. Jeg sa til Deeb at Isaac Haxton fortjener å bli valgt inn enda litt mer enn ham – kanskje med 1 %. Shaun protesterte ikke og sa at han er fornøyd med veien han valgte – kone og barn fremfor større volum i cash games og turneringer. Jeg er stolt av Shaun og er veldig glad i ham. Ike har vært stygg mot meg både privat og offentlig i 24 år! Men stemmen min går til spilleren som fortjener den mest, punktum. Scott Seiver burde selvfølgelig også være i Hall of Fame. Scott og Ike har spilt de største spillene i verden i rundt 20 år, og begge har knust turneringene også. Jeg stemte på Jason Koon, Seiver, Deeb og Ike. Etter min mening burde alle fire ha kommet inn i år.

Scott Seiver, som var tydelig skuffet over å ikke bli valgt inn til tross for et betydelig antall stemmer, støttet Koons innlemmelse. Samtidig fortalte han en oppsiktsvekkende historie om hvordan stemmegivningen fungerte på Doyle Brunsons tid:

Scott Seiver

Doyle fortalte meg en gang ved bordet noe jeg alltid har tatt med meg, særlig fordi han og jeg spilte så mye sammen – kanskje mer enn nesten noen andre på planeten, bortsett fra David Oppenheim, de siste 20 årene. Han fortalte at det fantes 8–10 velgere som ikke lenger fulgte dagens pokerverden, og som hvert år spurte ham hvem de burde stemme på til Hall of Fame. Han sa at jeg burde håpe han holdt seg ved god helse, slik at han kunne sørge for at jeg kom inn når jeg fylte 40. Når hele 30 % av velgerne har beveget seg bort fra poker, og systemet mangler tydelige individuelle forklaringer, samtidig som alle stemmesedlene måtte fylles ut på nett med mange uklare instrukser, ble det matematisk nesten umulig for noen å nå grensen på to tredjedeler – selv med nesten enstemmig støtte fra de velgerne som faktisk følger dagens poker og kjenner miljøet. Fremover skulle jeg gjerne sett at alle nominerte fikk skrive et par avsnitt om sine egne prestasjoner og hvordan de passer inn i den større pokerhistorien. Da kunne de presentere sin egen sak for velgerpanelet. Jeg tror det ville gjort prosessen langt mer menneskelig enn bare å se åtte navn med en ja- eller nei-boks og ingen ytterligere informasjon.

Også Daniel Negreanu foreslo en ny modell for Poker Hall of Fame-avstemningen:

«PHOF-medlemmene må velge tre nominerte og rangere dem:

• 1.-plass: 5 poeng
• 2.-plass: 3 poeng
• 3.-plass: 2 poeng

De to spillerne med flest poeng kommer inn, mens en tredje også blir valgt inn dersom vedkommende får mer enn 50 poeng.

Jeg mener PHOF-velgerne traff riktig med Jason Koon, men et par andre burde også ha kommet inn.

Målet med det nye systemet var å redusere etterslepet til en viss grad, men systemet mislyktes.»

Norman Chad gikk enda lenger og foreslo at de nåværende Hall of Fame-medlemmene ikke burde ha enerett på å velge sine etterfølgere:

Norman Chad

La meg være helt tydelig, igjen: Medlemmene av Poker Hall of Fame burde ikke avgjøre hvem som kommer inn i Poker Hall of Fame. Og selv om de skal ha stemmerett, bør de ikke være de eneste portvokterne – representanter fra pokermediene og bransjen bør også være en del av prosessen.

Dermed sitter pokermiljøet nok en gang igjen med misnøye rundt måten Hall of Fame-avstemningen fungerer på. Det sentrale spørsmålet er hvorfor WSOP åpnet for at opptil seks spillere kunne bli innlemmet samtidig og lot hver velger stemme på fire kandidater, når resultatet likevel ble at bare én spiller fikk plass.

Situasjonen blir enda mer aktuell fordi 2026 markerer starten på en periode der svært mange profilerte spillere blir kvalifisert for denne utmerkelsen.

Fortsetter utviklingen på samme måte, kan mange av dagens kvalifiserte kandidater ende med å vente på en Hall of Fame-plass ikke bare til pokerkarrieren er over, men helt til den faktiske pensjonsalderen.