Tre ytterpunkter som hindrer pokerspillere i å gå opp i stakes

For løst eller for stramt bankroll management

Forholdet mellom en pokerspiller og penger er en av de mest kompliserte, men samtidig viktigste delene av spillet. Nettopp derfor er bankroll management et område hvor mange lett havner i ett av to ytterpunkter.

På den ene siden finnes spillere som tar for lett på penger. Det gjør det enkelt å betale buy-ins uten særlig mye betenkningstid, men kan samtidig føre til at kapitalen forsvinner raskt og at man aldri bygger opp en solid bankroll. Under en downswing kan dette bli spesielt farlig, fordi enhver pokerrelatert utgift kan føles forsvarlig så lenge målet er å vinne tilbake det man har tapt.

I motsatt ende finner vi spillere med et altfor konservativt bankroll management. De setter svært strenge grenser for seg selv og tillater først et skifte opp i stakes når de har bygget opp uforholdsmessig mye kapital. Når de rammes av en downswing, strammer de gjerne inn enda mer og begynner å tenke over hver minste utgift.

Hvordan beskytter du deg mot dette ytterpunktet?

Gå gjennom økonomien din og pokerresultatene dine fra de siste seks månedene. Prøv å vurdere ærlig hvilken retning du heller mot, og jobb deretter med å finne en bedre balanse.

Hvis du er for uforsiktig med penger, kan du sette grenser direkte i pokerklienten, bruke en app for budsjettstyring eller be et familiemedlem, en venn eller en annen pokerspiller om hjelp til å holde oversikt over utgiftene dine. For mange skaper et sosialt ansvar mer disiplin enn ren selvkontroll.

Hvis du derimot er altfor forsiktig og redd for å risikere penger, kan det være nyttig å snakke med en mental coach eller terapeut for å finne ut hvor denne risikoaversjonen kommer fra. Et svært stramt bankroll management kan være knyttet til tidligere økonomiske tap eller frykt for å miste kontroll over pengebruken. Slike problemstillinger kan være vanskelige å håndtere alene, så profesjonell hjelp kan være nyttig.

Å se alle dårlige resultater som enten egne feil eller bare dårlig varians

Poker-tilt fungerer på en interessant måte. Når noe går galt, leter hjernen etter en forklaring, og ofte velger den den enkleste. Derfor ender mange spillere opp med én av to konklusjoner: enten tar de hele skylden selv, eller så forklarer de alle dårlige resultater med negativ varians.

Bare et fåtall — nesten som enhjørninger — klarer å vurdere forholdet mellom egne feil og ren uflaks på en balansert måte, spesielt når de befinner seg midt i en downswing.

Hvordan beskytter du deg mot dette ytterpunktet?

Her er tallene dine beste venner. Du bør jevnlig analysere resultatene og prestasjonsdataene dine og kontrollere beslutningene dine ved hjelp av relevante verktøy.

Det kan også være nyttig å leie inn en coach fra tid til annen eller be en mer erfaren og objektiv spiller om å gå gjennom databasen din og diskutere konkrete hender. Et par friske øyne vil ofte lettere se hvor du faktisk gjorde en feil, og hvor du bare var uheldig. Det kan også hjelpe deg med å forstå hvor egen oppfatning har blitt skjev.

Mange har dessuten nytte av å være en del av et pokerfellesskap eller diskutere hender med andre spillere på forum. Der får man ofte flere ulike perspektiver på den samme situasjonen.

Å sette motstandere på en pidestall eller undervurdere dem automatisk

Når du ønsker å gå opp i stakes, kan det være vanskelig å vurdere spillerne på det neste nivået realistisk. Målet bør være å bedømme dem ut fra det de faktisk viser ved bordet og informasjonen du har tilgjengelig.

Likevel har mange spillere en tendens til å idealisere regulars på nivået over. Selv svært erfarne coacher kan gjøre det samme, noe Marc Goone innrømmet på X/Twitter:

Marc Goone

Det vanskeligste for meg med å gå opp i stakes var at jeg ga spillerne for mye respekt. Jeg satte dem på en pidestall. Da jeg gikk fra $1/2 til $2/5, antok jeg at alle var profesjonelle. De sugde fortsatt. Da jeg gikk fra $5/5 til $5/10/20, antok jeg at alle var genier. Det var de ikke.

Sitatet peker samtidig på det motsatte problemet: å svinge helt over i den andre retningen og konsekvent undervurdere motstanderne, uten engang å vurdere muligheten for at noen faktisk kan være bedre enn deg.

Problemet med begge ytterpunktene er at de hindrer deg i å vurdere både motstanderne og feltet objektivt. Resultatet kan bli at du låser deg fast i en spillestil som ikke passer til den aktuelle metaen. Du begynner å se andre spillere som enten klart bedre eller klart dårligere enn deg selv, og blir dermed mindre objektiv både når du vurderer deres ferdigheter og dine egne.

Hvordan beskytter du deg mot dette ytterpunktet?

Det hjelper å minne seg selv på to sannheter som kan eksistere samtidig.

For det første: Spillere gjør feil på absolutt alle stakes og på alle nivåer. Selv elitespillere gjør feil. Ingen er immune, og én enkelt feil sier ikke nok til å definere hvor dyktig en spiller faktisk er.

For det andre: Det vil alltid finnes spillere som er dårligere enn deg, akkurat som det alltid vil finnes spillere som er bedre. Hvem som tilhører hvilken gruppe, kan bare avgjøres ved hjelp av objektive data: pokerstatistikk du samler under spill, samt håndanalyser med kalkulatorer og solvere.

For å finne riktig balanse må du derfor rette oppmerksomheten mot tall og konkrete data i stedet for å stole på forhåndsbestemte oppfatninger om motstanderne.