Markup eller Discount: Hva bør MTT-spillere tilby?

Hva er Markup?

Markup er et påslag på turneringens buy-in som en spiller krever når han eller hun selger andeler av sin egen action. Formålet er å dekke kostnader, redusere varians og motta en form for kompensasjon for egen ferdighet.

Dette oppgis vanligvis på én av to måter, avhengig av hvor actionen selges og hvordan avtalen er strukturert.

I private avtaler uttrykkes det ofte som en prosentandel. For eksempel kan en spiller selge action til en turnering med $500 i buy-in med et påslag på 40 %.

Den mest brukte notasjonen er imidlertid multiplikatorsystemet 1.x, der «x» representerer prosentpåslaget. I eksempelet ovenfor vil spilleren selge action til en turnering med $500 i buy-in med markup på 1,4.

Dette systemet brukes blant annet i pokersider med innebygde staking-løsninger som ACR Poker og GGPoker.

Hvor høyt markup settes, avhenger av spillerens resultater og ferdigheter, kjøpernes økonomiske kapasitet og det generelle markedsklimaet i den aktuelle perioden.

Motstandere og Tilhengere av Markup

Diskusjonen ble sparket i gang av Nikita «GetQuacked» Bakarjiev, som delte sin skepsis til praksisen:

Den relativt beskjedne kontoen hans fanget oppmerksomheten til Tom «Tombos21» Boshoff, Head Coach i GTO Wizard, som gikk enda lenger og hevdet i dette innlegget at MTT-spillere egentlig burde tilby rabatt på actionen sin – ikke markup:

Det var nettopp denne uttalelsen som utløste en opphetet debatt og traff et ømt punkt hos mange spillere, inkludert flere kjente pokerproffer. Her er noen av de mest interessante reaksjonene.

• Florian Pesce: Dette er ikke min favorittuttalelse fra Tombos. Markup bør ligge under forventet ROI, og det er slik backeren får betalt for å ta ekstra risiko. Jeg forstår hovedpoenget, men en stor del av staking-markedet er -EV fordi ROI overvurderes eller markup settes for høyt.
• Ian Simpson: Forrige uke var det faktisk en seriøs diskusjon ved bordene om hvorvidt 1,8 var akseptabel markup til WSOP Main Event. Det finnes kanskje noen få spillere med høy nok ROI til å forsvare den prisen, men langt færre enn antallet som faktisk tar den.
• Galen Hall: Du blander sammen nominell verdi og forventet verdi. Hvis jeg mener Phil Ivey har 50 % ROI i en MTT, er 1,2 markup faktisk rabatt i forhold til EV, selv om det er et påslag i forhold til pålydende verdi. Dessuten er +EV-investeringer uten korrelasjon til markedet den hellige gral innen finans, og folk betaler gjerne mye for slike muligheter. Den vanskelige delen i poker er å beregne EV korrekt. Hvis vi visste med sikkerhet at noen hadde 50 % ROI, ville folk i finans betalt mer enn 1,49 for det – minus motpartsrisiko, gebyrer og lignende. Ingen markeds-korrelasjon, ekstremt kort bindingstid osv.
• Mustapha Kanit: Hvis en fyr har 20 % ROI og selger til deg på 1,05, printer du penger. Selvfølgelig kommer du til å tape ofte og ikke realisere equityen din hver gang, men det er spillet vi spiller. Det er ikke hestens feil hvis han ikke casher. Dette er et spill på lang sikt. Fortsett å investere i positive EV-situasjoner, så kommer gevinsten tilbake før eller siden. Jeg selger selv stort sett til pålydende verdi til partnere som tjener penger for meg på andre områder, så det ville vært meningsløst å ta markup. Men det er et spesialtilfelle. At mange overvurderer sin egen ROI er et annet problem – og det er det virkelige problemet, ikke vinnende spillere som selger til et rettferdig markup.
• Matt Berkey: Eksemplet ditt gjelder egentlig bare tapende eller break-even-spillere. Samtidig tror jeg det overordnede poenget kan være gyldig gitt risikoen i en enkelt turnering. Kanskje spørsmålet ikke er om markup er en rimelig modell, men hvor konservative kjøpere bør være når de kjøper action med markup. Tradisjonell tankegang har alltid vært å dele den antatte ROI-en, men siden disse estimatene ofte er unøyaktige, betaler skarpe kjøpere sannsynligvis så nær pålydende verdi som mulig for dokumenterte vinnere, og unngår resten.
• David Baker: Dette er et av de dummeste innleggene jeg noen gang har lest. Du trenger ikke å selge med markup, men mange spillere er verdt markup og tjener penger. Når du investerer i en spiller, har du ingen av spillerens utgifter. Du kan bruke tiden din på å tjene penger innen ditt eget fagområde. Du betaler ikke for bensin, parkering, hotell, coaching osv. Hvis investoren og spilleren deler spillerens EV, får investoren den beste delen av avtalen. Å sammenligne en pokerturnering med et lotteri er komplett idioti.
• Sam Greenwood: Jeg mener at når man selger action til en turnering, bør man først avgjøre hvordan profitten skal fordeles mellom backer og horse. Hvis du har 10 % ROI, hva er da en rettferdig markup? Hvis du mener det er for risikabelt for en backer å kjøpe actionen din til 1,05, bør du sannsynligvis hoppe over lignende turneringer hvor du bare har 5 % ROI.

Hvem har rett i denne debatten?

Egentlig ingen – fordi både salg og kjøp av action med markup er personlige beslutninger mellom to parter.

Før en spiller selger andeler, vurderer vedkommende sine egne ferdigheter og resultater, men også sine økonomiske behov, sin risikotoleranse og hvordan varians påvirker bankroll-situasjonen.

Spilleren vurderer også hvor sannsynlig det er å få solgt actionen til et bestemt markup og setter tilbudet deretter.

Kjøperen gjør på sin side sin egen vurdering, først og fremst basert på egne økonomiske forutsetninger og spillerens sjanser til å lykkes.

Til syvende og sist vil action med markup fortsette å bli solgt så lenge folk er villige til å kjøpe den. Slik fungerer markedet: Etterspørsel skaper tilbud.

Og derfor gir diskusjoner om markup og rabatt egentlig ikke så mye mening når alt kommer til alt. Likevel elsker vi dem – fordi det er slik mennesker fungerer.