OBS: Avstemningen er over. Vinneren av kategorien ble Per Hildebrand
Denne kategorien kalte vi tidligere «This is 50+», men vi har valgt å hedre den levende legenden istedenfor.
Ideen er likevel den samme – å hedre en eldre spiller (gjerne over 50 år), som ikke bare klarer å følge med de unge guttene, men også å slå dem.
De viser oss igjen og igjen at erfaring er viktig å ha for å kunne vinne i poker, og at poker er for folk i alle aldre.
Det har våre tidligere vinnere bevist. De spillere videre, selv om alderen og helsen egentlig foreslår at de burde gjøre noe annet. Det handler jo om å få det beste ut av livet, og derfor liker de fortsatt å spille.
De har opplevd et langt liv med poker, og de blir værende så lenge de kan sette sammen en flush.
Tidligere vinnere:
Konstantin Puchkov (2016)
Humberto Brenes (2015)
Thor Hansen (2014)
Pierre Neuville (2013)
Barny Boatman – (England)
Da man fikk det første europeiske pokershowet «Late Night Poker», var det med Barny Boatman som kommentator, sammen med Jesse May. Boatman var også et opplagt valg ettersom han hadde reist verden rundt og spilt turneringer og homegames. Engelskmannen er i den grad en globalist. Han droppet tidlig ut av skolen og har bodd i Spania, Hong Kong, Australia og Sri Lanka. Han har hatt jobber som bartender, byggearbeider, lærer, journalist og til og med som juridisk konsulent. Men nå sporer vi litt av fra pokeren. Hans nok mest kjente bedrift i pokerverdenen er spillerdatabasen Hendon Mob, som han laget. Han har også vunnet to WSOP-bracelets. Han er fortsatt veldig aktiv i pokersamfunnet, og så sent som i år cashet han i hele ni WSOP-turneringer, noe som er en ny personlig rekord. Boatman blir vanskeligere og vanskeligere å overse når man snakker om pokerlegender i dag.
Per Hildebrand (Sverige)
Hildebrand er en av svensk pokers tidligere pionerer. Hans første livegevinst må man helt tilbake til 1988 for å finne, da han ble toer i en Five Card Draw-turnering på Malta – forøvrig med Thor Hansen på førsteplassen. Gjennom 80- og 90-tallet var han en av dem som var med på å lage de svenske pokermesterskapene, og på 2000-tallet fokuserte han på internettpokernettverket Entraction. De siste årene har han vendt tilbake til livepokerbordene, og i sommer ble han nummer to i $ 10k 2–7 Draw Championship på WSOP, der han også cashet i fire andre turneringer. Fjoråret var nesten like suksessfylt med to finalebord. Dessuten har han vunnet to svenske mesterskap i Pot-Limit Omaha to år på rad i 2015 og 2016. Per Hildebrand har vært aktiv i pokermiljøet i flere år enn de fleste, og har gjort et stort bidrag for å gjøre det bedre – både live og på nettet.
Marcel Luske (Nederland)
Under pokerboomen kjente alle Marcel Luske som «han i dress med solbrillene opp-ned». Han var én av de første spillerne til å forstå viktigheten av å markedsføre seg selv som spiller. Pokermessig var han også veldig synlig, da hans første seks av åtte gevinster var turneringsseire. De kom helt tilbake i 1999. I 2003 nådde han helt fram til de siste to bordene på WSOP Main Event, der han vendte tilbake året etter og ble nummer ti. I år ble han nummer 23, bare for å ha nevnt at han fortsatt har det i seg. Luske har blitt kåret til årets spiller to ganger, han har vært gjestekommentator på WSOP, grunnlagt International Poker Association, liker å synge ved bordet og har til og med sin egen sang på YouTube. Den nederlandske stjernen har i mange år vært medlem av Team PokerStars Pro, men nå er han hos partypoker for å hjelpe dem med å gjenoppbygge det som én gang var verdens største pokerrom.
Padraig Parkinson (Irland)
I starten av 80-tallet fløy amerikanske pokerprofiler som Stu Ungar, Amarillo Slim, Doyle Brunson og Mike Sexton over atlanteren for å spille poker i Irland. Det skulle vise seg å bli et avgjørende øyeblikk for poker i Europa, da de fikk introdusert et spill ved navn Texas Hold'em. Mannen som stod bak besøket deres var Padraig Parkinson. Han har vært nærmest synonym med poker i Irland, selv om Neil Furlong ble den første iren til å vinne WSOP Main Event. Parkinson ble forøvrig nummer tre det samme året. Han spiller ikke så mye som tidligere, men hvert år er han med i Europas eldste turnering, Irish Open, noe han påstår han har tapt mer penger på enn noen annen turnering. Selvfølgelig er han medlem av den irske Hall of Fame i poker, men han er den mest beskjedne mannen av dem alle. Ingen representerer hobbyspilleren bedre enn ham, og det er til tross for at han har vært profesjonell i mange tiår.
Mike Sexton (USA)
Sexton er ikke bare en pokerambassadør – han er pokerambassadøren! Han ble profesjonell spiller i Las Vegas tilbake i 1985, og var en del av den gamle garden av spillere som var med på å gjøre poker til noe spesielt. Han spilte mot legender som Amarillo Slim og Johnny Moss, men i moderne poker kan han fortsatt være med. Det beviste han i fjor, da han – endelig, endelig – vant en WPT-turnering. Når dette er sagt var Sexton allerede synonym med WPT gjennom sine mange år som kommentator. Han har over 250 gevinster fra livepoker i karrieren, er forfatter av flere pokerbøker og medlem av Hall of Fame. Allikevel er han alltid vennlig og smilende, så det er ikke rart at han er én av de mest populære menneskene i pokerverdenen. Nå er han altså i gang med en ny oppgave med å gjenoppbygge partypoker, og hvis han lykkes med dette, ser framtiden lys ut for poker.
