«Jeg liker smerten, hva kan jeg si?» – Alex Theologis svarer på Reddit

PKO er nok det morsomste. Den største edgen finnes sannsynligvis i mystery bounties, som tilfeldigvis også er formatet jeg liker minst.

Jeg ville ikke nødvendigvis knyttet det til buy-in, men heller til hvilke motstandere vi spiller mot. Jeg antar at generelle tendenser i spillerpoolen ikke gjelder de beste regene, så jeg ville unngått å prøve å exploite dem på den måten.

Vanskelig spørsmål, fordi det er så mange ting, og ikke alle trenger å gjelde for alle. Tid brukt på studier, arbeidsmoral, instinkt, talent, mentalitet, intelligens, evnen til å observere, konkurranseinstinkt, nysgjerrighet, åpenhet – listen fortsetter. Jeg vil si at det finnes en lang rekke egenskaper, og at noen av dem kan være nok til å løfte en veldig god spiller opp på elitenivå.

Det viktigste er nok evnen til å holde seg helt rolig og følelsesløs under press. Det gjelder både mens hånden pågår og etter resultatet. Online kan du reagere så mye du vil, men live må du holde alle følelser under kontroll over svært lange perioder.

Forholdet mellom studier og spilling har endret seg mye over tid. Da jeg først bestemte meg for å satse seriøst på poker, tok jeg tre hele måneder fri fra spilling og jobbet bare med studier: spillteori, grunnleggende matematikk, ranges og så videre. Etter hvert som karrieren utviklet seg, måtte balansen flyttes mer over mot spilling, fordi studier gir avtakende utbytte. Jo bedre du blir, desto mindre blir feilene dine. Nå vil jeg anslå at jeg studerer rundt tre timer om dagen i gjennomsnitt, men i praksis har jeg heller hele studiedager og hele spilledager.

Jeg ser det veldig ofte, selv på high stakes. En god generell løsning er å bluffcatche mindre og legge større vekt på lineært sterke ranges fremfor blockers. I praksis kan det for eksempel være bedre å bluffcatche med bottom two pair enn med top pair pluss en straight-blocker dersom motstanderen ender opp med å valuebette for bredt.

Ja, definitivt. Variansen i poker gjør det lettere å forstå all den skjulte variansen som finnes i livet, og hvor mye suksess eller fiasko påvirkes av flaks. Selvfølgelig ikke utelukkende, men mer enn folk ofte er klar over.

Absolutt. Innimellom ser jeg på en løsning for en hånd, må trippelsjekke at jeg ikke har satt opp noe feil, og ender så i et langt kaninhull der jeg prøver å forstå hvordan jeg kunne være så på villspor i akkurat den spotten.

Jeg ville brukt mindre tid på å beregne bubble factors og chipverdier med penn og papir, haha. Vi hadde ikke HRC og GTOW den gangen!

Jeg prøver alltid å møte ting med et åpent sinn, så ja – spesielt når det gjelder future game. For eksempel kan noen gjøre en call som taper ganske mye ifølge den rene solver-outputen, men som likevel kan forsvares gjennom fremtidig EV.

Målt i dollar er det sannsynligvis en eller annen hånd fra et WSOP Main Event-finalebord. Når det gjelder situasjoner som gjentar seg, er det å jamme mot veldig tight ranges. Folk har også en tendens til enten å kraftig over- eller undervurdere ICM i bounty-turneringer, og tar ikke nok hensyn til utbetalingsstrukturen eller hvor mye penger som fortsatt ligger igjen i bounty-premiepotten.

Jeg tror det er vanskelig å være helt sikker på effekten av future game EV. Det gjelder spesielt fordi solvere ikke er spesielt effektive for deepstack-spill, så jeg vil si at det først og fremst handler om det.

Solvere lar oss nodelocke hvordan vi tror motstanderne spiller og deretter finne de optimale exploitene mot det. Selvsagt vil vi aldri ha særlig høy sikkerhet rundt antakelsene våre, så vi bør unngå de mest ekstreme justeringene. Når det gjelder en ICM-spot der tilnærmingen min har endret seg, vil jeg trekke frem de veldig store jammene du teoretisk skal gjøre som chipleader – 40+bb effektivt når du jammer inn i mellomstore stacker. De får ofte et veldig dårlig risk/reward-forhold. Hvis motstanderen caller bare et par hender bredere enn solveren tilsier, kan det bli en svært kostbar feil.

Multiway-hender oppstår ikke så ofte under ICM, men i utgangspunktet gjelder det at jo større del av stacken vår som blir investert i potten, desto høyere blir RP. Hvis en bet for eksempel tilsvarer omtrent halvparten av stacken vår, ville jeg anslå at vi har rundt 40 % av vår fulle RP på den beten.

Ja, det tror jeg. Vi kan allerede løse fire til fem hender frem i tid, riktignok bare i push-or-fold-situasjoner. Etter hvert som prosesseringskraften og teknologien blir bedre, virker muligheten til å løse deepstacked FGS som det naturlige neste steget.

Jeg prøver å se for meg hvordan fremtidig EV vil se ut dersom jeg tar en marginal spot. Samtidig passer jeg på at dette bare brukes som en justering i ganske close spots, og ikke som en unnskyldning for å punte stacken.

Det er alltid en tøff situasjon, enten du har vært fulltidsproff i flere tiår eller akkurat har begynt å spille. Dessverre er det en del av virkeligheten i MTT-er. Variansen kan være ekstremt brutal, men det beste man kan gjøre er å forsøke å være objektiv rundt sitt eget spill og fokusere på det man faktisk kan kontrollere. Om AK-en din slår motstanderens QQ er helt utenfor din kontroll. Det du derimot kan kontrollere, er at du hele tiden utvikler deg og spiller så godt som mulig.

Jeg vil si at det viktigste er evnen til å være objektiv. Noen er for konservative med BRM, andre er altfor uforsiktige. Noen tror hvert eneste dårlige resultat er deres egen feil, mens andre skylder alt på dårlig variance. Noen tror at alle de spiller mot er poker-genier, mens andre mener at alle andre er elendige. Det er vanskelig å finne den riktige balansen og være ærlig med seg selv, men det er nødvendig.

Ja, det suger når det skjer. Man føler seg ganske hjelpeløs, som om det ikke var noe man kunne gjort annerledes. Dessverre er det en del av spillet, og noen ganger er du rett og slett ikke ment å vinne. Da kan en 11.-plass faktisk være det best mulige utfallet.

Ja, absolutt. Spesielt EV-konseptet er noe folk utenfor poker svært sjelden tenker på, men jeg bruker det ofte i hverdagen. Det samme gjelder evnen til å holde seg rolig når ting er vanskelige, og tenke gjennom situasjoner uten å handle impulsivt – blant flere andre konsepter.

Jeg antar at du med 4-handed mener at det er fire spillere igjen på final table, og ikke bare et 4-handed-format. Det finnes ikke noe helt entydig svar fordi det avhenger av payouts, men noe i retning av 99 og AQ høres fornuftig ut.

Problemet med å bette en så liten del av stacken er at vi kan gi motstanderne muligheten til å calle med hender som ville foldet mot et jam, spesielt dersom big blind har en større stack.

Med den ekstra risk premiumen – altså den ekstra equityen vi trenger for å calle på grunn av ICM-presset – tror jeg denne kan være close. Men vi må også ta høyde for vår fremtidige EV dersom vi vinner, dobler opp og blir ny chipleader. Spotten blir mye nærmere dersom chipleader har 100,000 chips i stedet for 45,000, fordi det da nesten ikke betyr noe å vinne potten. I en winner-takes-all-situasjon har vi 0 ICM, så da caller jeg gjerne. I en satellitt der topp tre får et sete, må dette derimot være en veldig klar fold. Å samle flere chips betyr nesten ingenting på dette tidspunktet; vi trenger bare å overleve én av de to andre shortstackene.

Snu raskt den ene med forsiden opp og be om et nytt kort.