Omfattende guide for å lage og identifisere en range i poker

BOM2016  44 2

Hvis du skal lykkes i poker på høyt nivå må du ta hensyn til ranges – ikke bare rangen til motstanderen din, men også din egen range. Her kan du lære hvordan du gjør dette.

Det å kunne analysere en hånd er noe av det viktigste i poker. Det er grunnsteinen for å fatte gode beslutninger og for å være vellykket.

For å kunne analysere en hånd må du tenke på rangen hans. En range er hendene som du antar at motstanderen din kan ha En range er også de hendene som motstanderen din gjetter at du kan ha, ut i fra måten du spiller hånden din på.

Her ser vi nærmere på hvordan man avgjør motstanderen sin range og hvordan du samtidig beskytter din egen range i løpet av hånden.

Hvis du foretrekker å se en forklaring i levende bildet, så har de kjente pokerproffene Jonathan Little og Jamie Staples bidratt med videoer. Underveis i artikkelen kommer de også med eksempler fra hender som de selv har spilt.

Del 1: Hvordan identifisere en range

Poker skiller seg fra andre spill som sjakk og backgammon ved å være et spill med skjult informasjon, da du kun ser dine egne kort og felleskortene, men ikke motstandernes kort.

I boken «The Fundamental Theorem of Poker» skriver David Sklansky:

«Hver gang du spiller en hånd annerledes enn måten du ville spilt hvis du kunne se hvilke kort motstanderen har, så har de en fordel; og hver gang du spiller din hånd på samme måte som du ville gjort hvis du kunne se kortene til motstanderen din, så er det en ulempe for dem.»

«Det blir det samme omvendt, at hver gang motstanderne spiller kortene sine annerledes enn de ville gjort hvis de kunne se kortene dine, så har du en fordel; og hver gang de spiller hånden sin på samme måte som de ville gjort hvis de kunne se kortene dine, så er det en ulempe for deg.»

Kort sagt så betyr dette at spilleren som er best til å sette motstanderen sin på en range, ender opp med å ta de beste beslutningene og vinne mest.

Hva er en range?

En range er et antall hender som avhenger av situasjonen i spillet og som utvikler seg i løpet av hånden.

pocket aces
Denne hånden er nesten alltid i motstanderens range.

Dårlige og uerfarne spillere prøver ofte å sette motstanderen sin på en bestemt hånd, men de gode spillerne setter motstanderen på et visst antall sannsynlige hender som han kan ha i den spesifikke situasjonen og så utelukke en viss del av hendene i takt med flopp, turn og river.

Her er et veldig enkelt eksempel. En veldig tight spiller høyner fra en tidlig posisjon. Rangen hans er A-A, K-K, Q-Q, A-K og kanskje J-J.

Hvis spilleren ikke better på flopp med ess-høy, kan vi utelukke esser og A-K, og så videre.

I denne artikkelen fokuserer vi på tre elementer som man skal tenke over i forhold til ranges.

1. Hvordan du setter motstanderen din på en hånd og hvordan minsker du rangen i løpet av hånden?

2. Hvordan du lager og representerer en range selv.

3. Hvordan du bruker motstanderens oppfattelse av din egen range i din egen beslutningsprosess.

Analysere motstanderens range

1. Pre-flop

Før floppen kan jo motstanderen din i prinsippet ha alt mulig, så rangen hans er alle mulige hender.

Dersom det er en spiller som høyner fra første posisjon, så gir dette oss allerede noen hint. Det er mye mer usannsynlig at de har en hånd som 7-3o eller J-2o i rangen deres enn det er sannsynlig at de har en hånd som esser eller A-K.

Jo mer vi vet om motstanderen vår, jo mer presist kan vi fastsette rangen deres. En veldig tight spillers range kan se slik ut for å høyne fra første posisjon:

A-A – 9-9; A-Ks – A-Ts; A-Ko – A-To

Hvis spilleren som høyner er aggressiv i spillestilen sin, vil rangen hans typisk se slik ut:

A-A – 55; A-Ks – A-Ts; A-Ko – A-To; T-9s; 9-8s; 8-7s

Med denne rangeberegningen kan vi se på vår egen hånd og spørre oss selv om følgende:

  • Hvor god er hånden min i forhold til denne rangen?
  • Hvordan skal jeg spille hånden min etter dette?

La oss se på hvordan en hånd som 2-2 vil klare seg mot rangen til den tighte spilleren. Det er en hånd som har nesten 40 % sannsynlighet for å vinne, så den er verdt å spille fra blinds.

Hånden vår er ikke favoritten til å vinne mot motstanderens range, men det fortsatt matematisk riktig å syne. Hvis vi er i blinds kan vi rettferdiggjøre å syne med pot-odds og spiller man fra knappen eller cut-off kan man rettferdiggjøre det med de underforstående odds.

Vi kan regne det ut på denne måten. Hvis vi er i big-blind og motstanderen høyner til 3 big-blinds, så er det 4,5 bb i potten og vi bruker kun 2 bb på å syne.

Vi får pot-odds 4,5 til 2, altså 2,25 til 1, noe som betyr at vi skal vinne én av 3,25 ganger, noe som gir 30 % sannsynlighet for å vinne. Hvis høyningen er lavere enn 3 bb, er pot-oddsen vår enda bedre.

Hvis vi er på knappen, så er situasjonen litt annerledes. Her syner vi 3 bb for en pott på 4,5 bb – forutsatt at ingen syner eller høyner etter oss.

Det gir oss pot-odds 1,5 til 1, noe som er godt nok, da vi må ha akkurat 40 % pottsannsynlighet for å syne. De underforståtte oddsene som henviser til gevinsten vi kan vinne gjør det lønnsomt å syne.

Poenget er at vi kan begynne å vurdere rangen til motstanderen vår sin pre-flopp og overveier hva det har av betydning for vårt eget spill.

Hvis vi f.eks. re-raiser med 2-2 vil vi kun få de dårligste hendene i motstanderens range til å kaste og så bygger vi opp en stor pott med en hånd som man sjeldent vinner med mot resten av motstanderens range.

Se Jamie Staples fortelle om motstanderens range pre-flopp i denne videoen som han har laget spesielt for PokerListings.

2. Etter floppen

Vi begynner hånden med en hurtig evaluering av våre motstanders mulige hender. Nå skal vi prøve å utelukke noen av hendene og spille deretter.

A – hvis motstanderen better

La oss si at vi har Q#h J#h mot den løse rangen til spilleren vi nevnte ovenfor. Vi har synet pre-flop-raisen hans fra knappen.

Vi har 40 % sannsynlighet for å vinne, akkurat som i eksempelet tidligere med et par i toere, så situasjonen er sammenlignbar.

pokerstove
Et verktøy som PokerStove kan hjelpe deg.

Floppen er J#c 8#s #2 og motstanderen vår c-better. Så kan vi se på hva sannsynligheten vår er mot motstanderens range.

Ved å bruke en rangekalkulator som PokerStove, der vi legger inn motstanderens range og vår egen hånd, kan vi vise at vår Q-J nå har 64 % sannsynlighet for å vinne mot den løse spilleren sin pre-flopp-range.

Dette er viktig informasjon, men det er ikke nok da vi også blir nødt til å spørre oss selv hvordan motstanderens range har endret seg.

Hvis vi vet at de alltid c-better på floppen, så har ikke rangen deres endret seg og vi bør helt klart syne.

Hvis vi derimot spiller mot en som normalt spiller tight på floppen og kun better den øverste delen av rangen, så blir vi nødt til å evaluere det nærmere.

Vi går ut i fra at de vil bette paret deres, toppar og draws. Den rangen er A-A – 9-9, A-Js, A-Jo, T-9s, 9-8s og 8-7s.

Topparet vårt med dame som kicker har 48 % vinnersannsynlighet mot denne rangen i følge PokerStove, så det kan fortsatt rettferdiggjøres å syne.

Hånden er derimot ikke ferdig enda og vi sier at turn er 2#c. Hvis vi tror at motstanderen vår bare vil bette A-A – 9-9 nå, samt A-J, så bør vi kaste til et nytt bet, da motstanderen vår sin range har blitt for sterk.

Hvis vi tror at de better med den samme rangen som på floppen, kan vi syne igjen.

Slik utelukker man hender i en range og jo mer vi vet om hvem vi spiller mot, jo lettere er det.

B – hvis vi better

Hvis det er vi som tar initiativet i hånden og better først, så må vi fortsatt prøve å finne ut hva slags hender motstanderen vår kan ha.

Eksempel

vi høyner med A-5s fra midtposisjon og en tight spiller på knappen syner. Vi antar at en spiller som ham ville synet et raise med omtrent disse hendene:

A-Qo – A-To, A-Qs – A-2s, 9-9 – 2-2, KQs, KJs, KTs, QJ, JT, J9s, T9s, T8s, 98s, 87s, 76s

Vi har ikke en spesielt sterk hånd – kanskje raisen vår var litt for løs – så sjansen for å vinne er ikke så stor mot denne rangen. Vi har kun 46 % sjanse.

På en flopp som A#c 8#s 2#d, derimot, blir det interessant. Vi har nå rundt 70 % sjanse for å vinne mot rangen som motstanderen hadde på pre-flopp og derfor better vi.

Hvis vi blir synet så blir rangen mye mindre. Vi kan anta at spilleren bare vil syne med A-Qo – A-To; A-Qs – A-2s, 9-9, 8-8, 2-2, T-8s, 9-8s og 8-7s, mens de vil kaste resten av gode grunner.

Mot denne rangen har hånden vår kun 39 % sjanse for å vinne.

BOM2016  98

Denne syningen har betydning for hvordan vi skal fortsette. La oss igjen si at 2#c kommer på turn. Vi bør ikke bette ut mot en tight spiller, da spilleren ikke vil syne med en hånd som er dårligere enn vår og det er ingen draws på bordet.

Hvis begge spillere checker på turn, vil det fortsatt være riktig å checke på river, da motstanderens range ikke har endret seg.

Hvis motstanderen plutselig better, derimot, står vi overfor en stor beslutning der det nok er best å kaste.

Konklusjon

Slik tenker de beste spillerne om pokerhendene deres basert på deres erfaring og trening. Det må du også prøve å gjøre istedenfor å sette motstanderen din på én bestemt hånd.

Håndanalyse er en prosess hvor man utelukker hender i takt med at vi kommer til flopp, turn og river.

Del 2: Oppbygging av din egen range

Når du spiller en hånd handler det ikke bare om å analysere hva motstanderen din kan ha. Du bør også tenke på å bygge sannsynlige ranges for din egen hånd i forskjellige situasjoner.

Dette er vanskelig, ikke bare fordi det er ni (eller minst seks) forskjellige posisjoner som har betydning, men også fordi det er mange flere faktorer som har betydning.

Det grunnleggende

Før vi begynner å forklare hvordan en range kan se ut må man vite et par grunnleggende ting om det. Vi kan dele rangen vår inn i tre kategorier.

A: Rangen for å høyne

B: Rangen for å syne

C: Rangen for å re-raise

Det er veldig generelt, da det ikke tar høyde for posisjonen vår, posisjonen til motstanderen, antallet motstandere og spillestil. Det er likevel en god start.

En balansert range

Hva er en balanserende range? La oss ta et eksempel. Én gang i uken spiller vi et homegame som er ganske aggressivt med mange høyninger og re-raises.

BOM2016  4
Alltid sett motstanderen din på mer enn én hånd!

Her kan vi spille alle mulige hender, men la oss si at vi får esser i første posisjon og limper. Det er flere som høyner bak oss og vi ender med å gå all-in mot en spiller som har A-K. Vi vinner potten.

Høres perfekt ut, ikke sant? Ikke helt. Det lille trikset vårt fungerte, men neste gang vi limper inn er motstanderne våre oppmerksomme på det og passer på.

Problemet vårt er at rangen vår er veldig ubalansert. Sett fra motstanderen vår sitt perspektiv består rangen vår nå bare av én hånd – A-A.

Husk hva David Sklansky skrev: «Hver gang de spiller hånden sin på samme måte som de ville ha gjort hvis de kunne se kortene dine, så er det en ulempe for deg».

Når motstanderne dine kan innsnevre rangen din til én hånd, så er det akkurat det som skjer.

Rangen vår skal selvfølgelig ha forskjellige typer hender i seg, der minst én av dem kan fås på floppen.

Hvordan utvikler man en range?

La oss se nærmere på dette ved å prøve å utvikle en range for å høyne mot en gjennomsnittlig tight spiller. Derfor er vi nødt til å tenke over følgende:

1. Hendene våre må være ganske sterke, da det er flere motstandere bak deg og de kan muligens også gå inn i potten med gode hender.

2. Vi bør ikke kunne velge hender basert på deres styrke pre-flop.

3. Vi må balansere rangen vår for å gjøre det vanskeligere for motstanderen vår å spille perfekt mot oss.

La oss si at vi spiller 10 % av hendene våre fra tidlig posisjon, der prosentdelen deretter blir større og større jo tettere vi kommer knappen.

Når vi kun taper styrke pre-flopp, så er det disse hendene: A-A – 7-7, A-Ks-A-Ts, A-Ko-A-Jo, K-Qs, K-Qo, K-Js, K-Ts, Q-Js, Q-Ts.

Da må vel det være rangen vår, ikke sant? Nei, det trenger den ikke være, da det gir oss noen problemer.

1. Flere av hendene våre kan være dominerende.

2. Rangen er for gjennomskuelig.

3. Rangen er for ensidig med alt for mange Broadway-hender.

Problem 1 og 3 kan løses ved å fjerne K-Qo, K-Js, K-Ts, Q-Js og A-Jo. Dette er hender som ofte vil bli dominert av hender som vil syne oss eller høyne.

BOM2016  51 2
Sørg for å skjule styrken på hånden din med en balansert range.

Disse hendene gjør oss samtidig avhengige av Broadway-kort, noe som henger sammen med problem 2.

Nå har vi utelukket 16 hender i samme farge (K-Js, K-Ts, Q-Js, Q-Ts) og 24 off-suit-hender (K-Qo, A-Jo) fra rangen vår, så vi må prøve å finne 40 nye kombinasjoner som vi kan legge i rangen.

Det kunne vært suited connectors og one-gappers T-9s, 9-8s, 9-7s, 8-7s, 7-6s (20 kombinasjoner) og 6-6, 5-5, 4-4 (18 kombinasjoner), som i alt gir 38 hender, noe som er godt nok.

Herved ser rangen vår slik ut:

  • A-A – 4-4 (i alt 66 forskjellige kombinasjoner)
  • A-Ks – A-Ts, A-Ko – A-Qo (16 suited og 24 off-suit Broadway-hender)
  • T-9s, 9-8s, 9-7s, 8-7s, 7-6s (20 spekulative kombinasjoner)

I alt har vi nå 126 forskjellige hender i rangen vår – 11 par, 4 suited Broadway-hender, 2 off-suit-hender med Broadway-kort samt 5 suited connectors.

Bortsett fra et par små justeringer – f.eks. å tilføye en Broadway-hånd og utelukke en suited connector-hånd – som vi kan gjøre med tanke på motstanderens spill, har vi nå laget en fornuftig range å spille fra tidlig posisjon.

Rangen har alle de sterke hendene i seg, men det er også spekulative hender som lave par og suited connectors som man kan være heldige med.

Husk at det ikke er noe problem at rangen er litt svakere mot motstanderens calling range enn de beste 10 % av hendene, da det handler mer om potensialet for å få alle mulige slags boards.

Det viktigste i rangen er at alle de sterke hendene er der, men ikke alle, slik at den er balansert.

Dette er altså måten du lager en range i tidlig posisjon mot spillere som er tighte.

Jo tettere vi kommer knappen, desto flere hender kan vi tilføye til rangen vår, slik at antallet spillere etter oss blir færre, så vi behøver ikke så sterke hender.

Vi kan tilføye hender fra alle forskjellige kategorier og så blir vi løsere og løsere.

Justeringer

Dette er selvfølgelig ikke svaret på alt i poker, men vi prøver å forklare metoden for å skape og utvikle ranges.

Selvfølgelig har spillestilen til motstanderne våre også betydning for oss. Generelt sett skal vi forsøke å gå mot bordets tendenser – ved et tight bord skal vi spille mer aggressivt og ved et veldig løst bord skal vi spiller mer tight.

Øvrige justeringer skal gjøres hvis vi f.eks. er oppe mot en spiller som alltid forsøker å forsvare sine blinds – eller det motsatte.

Spill post-flop

Det å ha en range for å høyne er ikke nok, da man selvfølgelig skal tenke over hva man gjør etter floppen.

GusHansen 2
Du behøver heller ikke å gjøre så mange justeringer …

Vi har allerede forsøkt å analysere motstanderens range og hvordan vi skal justere i forhold til det. Ved å utelukke hender blir motstanderens range mindre og da kan vi lage en plan.

Om vi skal bette eller ikke avhenger av to spiller:

1. Hvilke dårligere hender enn våres kan syne?

2. Hvilke bedre hender enn våres kan vi få til å kaste?

Ranges til å syne og re-raise

Pre-flopspillet består primært av å syne, høyne eller re-raise – her spiller et limp kun en mindre rolle.

Ranges for å syne eller re-raise må man lage på samme måte som vi beskrev ovenfor ved ranges for å høyne. Rangen skal være balansert og ha hender med perspektiv i.

Hvis vi kun syner med hender som Q-J, 4-4 eller 8-7, så gjør vi det for lett for motstanderne våre. Derfor er det greit å bare syne med esser med esser på knappen hvis det har vært en høyning foran oss.

Dette kan gi spilleren i big-blind mulighet for et re-raise eller får den opprinnelige høyneren til å overvurdere hånden sin.

Når vi kommer til showdown beskytter vi også calling-rangen vår og vi gjør det vanskeligere for motstanderne våre å bløffe.

Et annet eksempel. A-Q er alltid en god hånd man kan syne med fra blinds. Mot en høyning fra tidlig posisjon vil den ofte ikke være så god, noe som vil gjøre det for risikabelt å re-raise. Mot en høyning fra knappen, derimot, vil vi ofte være favoritt og vi beskytter styrken på hånden vår.

Se Jonathan Little forklarer de forskjellige elementene og faktorer involvert i å lese en range.

Re-raise – sterk og spekulativ

Metoden er lignende når det gjelder et re-raise. Vi kan ikke kun re-raise de sterkeste hendene. Vi må også gjøre det med spekulative hender.

Eksempel: Vi er på knappen og en løs spiller høyner fra midtposisjonen. Vi skal re-raise tiere og bedre, A-K og A-Q, men også med T-9s, 8-8s og 8-7s.

Omvendt bør vi ikke høyne med hender som A-9. Det er en for svak hånd og vi kan fort få problemer, selv om vi får noe på floppen.

Suited connectors med mellomhøye kort kan omvendt bli en monsterhånd og er sjeldent dominert.

Igjen er det om å gjøre å finne den rette balansen mellom de store hendene og mer spekulative hender.

Konklusjon

Det viktigste når du forsøker å lage din egen range er balanse. Uten balanse er vi for lette å lese og vi vil ikke være i stand til å få det maksimale ut av hendene våre.

Vennligst fyll inn alle de påkrevde feltene. På forhånd takk!

Problem ved sparing av kommentar. Vennligst forsøk igjen!

Du må vente 3 minutter før du publiserer en ny kommentar!

Ingen kommentarer.