Johnny Lodden: "Jeg hadde aldri en plan B"

Lodden Johnny230414 1

PokerListings fikk en prat med Johnny Lodden, som er en del av Team PokerStars Pro, under EPT i San Remo.

Nordmannen som har vært en profesjonell pokerspiller i mange år snakker om de gode, gamle velmaktsdagene, den norske lovgivningen, tracking software og en godt bevart hemmelighet, nemlig den største pokerturneringen i Europa.

PokerListings: Fortell oss litt om hvordan din online karriere startet.

Lodden Johnny230414 2
Johnny Lodden bygger stack

Johnny Lodden: Jeg startet å spille da jeg var rundt 16 år. På den tiden så var det en drøm. Lette og raske penger. Nå er det bare hardt arbeid og ofte så er det ikke mulig å vinne noe.

Det føles som om det bare er roboter som sitter der ute, maskiner som vinner. Jeg mener selvsagt ikke virkelige maskiner, men mange av spillerne spiller som maskiner.

PL: Før i tiden, hvor høye limiter spilte du da?

JL: Jeg spilte de høyeste limitene som fantes. 200/400 mesteparten av tiden.

PL: Du ble med en gang en trussel for de etablerte spillerne da du begynte å spille. Du spilte mot noen av de største navnene uten å vise de noen respekt.

JL: Det var fordi jeg ikke var så inne i poker, slik at jeg visste ikke hvem disse folkene var. Jeg ville bare spille poker og tjene en masse penger.

Jeg begynte å reise rundt med en gjeng på fem eller seks spillere. Vi vant også ganske mye online, og vår spillestil var ny for de eldre spillerne.

PL: Vil det si at du var en av opphavsmennene til den skandinaviske kraftpokeren?

Antonius Patrik
Lodden og Antonius hadde en stilltiende overenskomst

JL: Ja, du kan godt si det. For ti år siden hadde ingen hørt om aggressiv poker. Alle fulgte den gamle stilen, det var ikke lov å 3-bette hvis du ikke minst hadde et kongepar.

Det var kjempemoro. Jeg husker hvordan jeg vant min første live turnering. Det var i St. Maarten, og jeg hadde tatt noen drinker.

Jeg endte heads-up og jeg spilte mot en som fulgte den gamle spillestilen. Mine venner hadde dratt ut på byen, så jeg ønsket å få det avgjort raskt. Jeg høynet hver hånd og motstanderen min foldet som om han spilte på et fullt bord.

Da jeg var i lilleblind så sa jeg “raise” mens dealeren stokket kortene. I storeblind så limpet han inn og jeg høynet. Til slutt satt han igjen med bare en storeblind.

Mine venner og jeg vant noe sånt som fire ut av sju turneringer i St. Maarten. Store beløp. Alle de andre hatet oss. Det var storartet.

Så eksploderte online poker I 2005/2006, og typer som meg selv og mine kamerater tjente masse penger.

Et par år senere så gjorde videoer og pokerbøker sitt inntog for alvor, slik at folk ble bedre og bedre. Nå er det nesten umulig å vinne.

PL: Når innså du først at velmaktsdagene var over, og at du kanskje aldri ville tjene penger igjen som du gjorde i gamle dager?

JL: Ikke helt sikker, men kanskje i 2008. Det var da spillet begynte å bli veldig profesjonelt.

Før det så var jeg en av få som spilte high stakes med den nye stilen, sammen med Patrik Antonius og durrrr.

Det var en slags overenskomst mellom oss at vi ikke spilte mot hverandre.

Slik at hver og en av oss satt på et separat bord og ventet, og hvis en eller annen fisk satte seg ned, så fikk den som ble valgt spille mot vedkommende.

PL: Du er imidlertid også kjent for noen store tap. Kom du noensinne til et punkt der du tenkte at du ikke ville komme over tapene?

Lodden Johnny230414 3
Johnny Lodden har måttet tåle noen reale trøkker

JL: Jeg vurderte aldri serløst å gi meg da. Jeg tapte alle pengene mine i 2009, tror jeg det var, men det var alltid noen venner som støttet meg.

Alle visste at jeg var god nok til å vinne, så pokerfelleskapet sviktet meg aldri, Noen nære venner, som vant, hjalp meg å komme tilbake.

PL: Så det var aldri en plan B? En "hva gjør jeg hvis jeg ikke kan spille lenger?"

JL: Nei, det var ikke det. Faktisk så har jeg vurdert dette mye mer for ikke så lenge siden, enn jeg gjorde på den tiden.

Jeg har spilt poker så lenge, slik at jeg vil gjerne prøve noe nytt. For øyeblikket så er lidenskapen til stede igjen, men for to år siden så var jeg veldig nær å slutte.

Jeg tenkte på å skaffe meg en lærerjobb, en eller annen form for skikkelig arbeid, for å prøve det ut. Fordi hvis du prøver noe ut, så vil du finne ut om du liker det.

Jeg tenkte at hvis jeg jobbet utenfor pokerindustrien for et halvt år eller et år, så ville det muligens tenne lidenskapen min for poker igjen, fordi da ville jeg ha erfart … du vet (ler) … hvordan det er å arbeide.

Jeg antar at det er ganske normalt at hvis du holder på med det samme i ti år, så går du lei eller du blir litt utslitt.

Dessuten hadde jeg også blitt far og det endrer mye også.

PL: Hvordan har det å være en team pro endret seg i årenes løp?

JL: På den tiden jeg underskrev en kontrakt, så var det noe helt spesielt å være en team pro. Det var bare rundt tredve stykker i hele verden.

Så plutselig så var det 200, i hvert fall over 150. Noen ganger hadde vi møter, og jeg kjente ikke halvparten av folkene.

Det føltes ikke godt, men det forandret seg etter at de sparket ut en hel bøling av dem.

Jeg er en av de mer erfarne spillerne nå, så jeg har kanskje en sterkere posisjon enn andre som kom og gikk etter meg.

PL: Det er ganske merkelig å se på din karriere, når man tar i betraktning at du kommer fra et land hvor poker er nesten helt og holdent forbudt.

norway flag
De norske lovene som omfatter poker er i endring

JL: Norge er fullstendig latterlig på grunn av lovgivningen. Men vi har faktisk en ny regjering nå, som vet litt om hva poker dreier seg om.

Det er mulig at vi fra neste år kan avholde i det minste norgesmesterskapet i Norge.

Men det vil ikke bli helt det samme å delta i dette mesterskapet, fordi det sannsynligvis ikke blir lov å drikke alkohol, du vil heller ikke kunne spille cash games og du vil ikke kunne spille mer enn tre turneringer i året, ting som det.

Det er rart at norgesmesterskapet fremdeles er en godt bevart hemmelighet, selv om det har pågått i forskjellige land som Irland, England, Sverige og Latvia i omkring 14 år nå.

Jeg var der i år, i Dublin. Main Event samlet over 1.300 spillere og for andre året på rad er det Europas største turnering. Det er latterlig.

PL: Skjønt det har vært tegn som tyder på at det kan bli endringer i den norske lovgivningen.

JL: Ja. En av våre fremtredende politikere prøver virkelig å legalisere poker. Han kom faktisk til Dublin og spilte Main Event.

Det var mye oppstyr omkring dette, men han er en av de få som gir blaffen i hva andre mennesker synes.

Han ser på poker som et ferdighetsspill, mens Norge ser på det som om man spiller på spilleautomater.

PL: Bruker du tracking software når du spiller online?

JL: Ingenting. Jeg spiller nesten ikke online lenger. Spillet har blitt alt for tøft og jeg liker det ikke. Og det er blitt slik akkurat på grunn av de software greiene. Det får mennesker til å spille som roboter.

Alle bruker statistikkene og spiller deretter. Jeg mener det skulle ha blitt bannlyst for lenge siden.

Tidligere så måtte du huske hvem du spilte mot og hvordan de spilte. Nå kan du se alt dette på en skjerm, helt ned til hvor mange ganger de rehøyner.

Nå til dags så føles det som om vinnerne er de med det beste utstyret.

Jeg elsker virkelig å spille live. Jeg elsker å spille på de høyeste nivåer, når jeg kan se fyren jeg spiller mot.

Det er også mye lettere å vinne under live spilling.

 

 

 

 

Vennligst fyll inn alle de påkrevde feltene. På forhånd takk!

Problem ved sparing av kommentar. Vennligst forsøk igjen!

Du må vente 3 minutter før du publiserer en ny kommentar!

Ingen kommentarer.